Jeanne d'Arc viser rettsprossene mot Jeanne d'Arc, der hun fremstår ikke bare som seg selv, men som selve mennesket overfor sine dommere. Dreyer har redusert dekoren til et minimum, så også med bildene, hvor det er Jeannes reaksjoner og innerste følelser vi gjennom en rekke nærbilder får kontakt med. Som et mesterverk i filmhistorien viser den hva bildet med fravær av lyd kan fremkalle av uttrykk.