8 "Love Actually"-detaljer du kanskje ikke visste om

Om Love Actually fra 2003 vært et menneske, hadde vedkommende vært gammel nok til å kjøpe øl på butikken og å verve seg til førstegangstjeneste. Uansett: Love Actually er heldigvis ikke et menneske, men en av vår tids største juleklassikere.

Over hele verden er den atten år gamle filmen blitt en fast juletradisjon, og for mange nordmenn er den en like selvsagt del av julekosen som risgrøt, sølvgutter og tsjekkoslovakiske prinsessehistorier.

For min egen del føler jeg at jeg nærmest kan hele filmen utenat, og da er det jo greit at det stadig dukker opp nye "fun facts" om den ikoniske julefilmen som lar meg se den med nye øyne.

Her er min liste over de artigste detaljene og historiene fra produksjonen av Love Actually!

Flyplass-scenene var ekte

En av filmens mest ikoniske og gjenkjennbare scener er den der man ser folk omfavne hverandre i gjensynsglede i ankomsthallen på Heathrow lufthavn. Nøye planlagt og regissert, tenker kanskje du, men neida!

Gjensynsgleden og kjærligheten er nemlig hundre prosent genuin mellom helt vanlige folk, og ble tatt opp med god avstand for å ikke avsløre kameraene. Etter produksjonsteamet hadde fått fanget et rørende øyeblikk på film, sendte de produksjonsassistenter etter de som hadde blitt avbildet med kontrakter som ga dem samtykke til å bruke dem i filmen.

Det var nettopp ankomsthallen på flyplassen som var inspirasjonen regissør Richard Curtis fikk til å lage filmen, og det faktum at menneskene vi ser stråle av glede og kjærlighet ikke spiller ut et manus med planlagte klemmer gir Love Actually et lite ekstra dryss av filmmagi.

Lincoln skrev plakatene selv

Love Actually er riktignok stappfull av kjente og gjenkjennbare scener, men scenen der Andrew Lincoln i rollen som ulykkelig forelskede Mark erklærer sin kjærlighet til Keira Knightley AKA Juliet med tekstplakater under dekke av å være en gruppe "christmas carolers" for at Marks bestevenn og Juliets ektemann ikke skal fatte mistanke, er en av de mest kjente og kjære scenene fra filmen.

Scenen er både sår, vakker og morsom, takket være godt og taust skuespill med velskrevne tekstplakater, men visste du at det er Andrew Lincoln selv som skrev plakatene fordi han i følge seg selv hadde en fin håndskrift?

Andrew spurte like greit rekvisittfolka om å få skrive ned plakatene selv, og resten er historie.

"Joanna" er i dag stemmeskuespiller

18 år etter filmen hadde premiere er nok Olivia Olson fortsatt best kjent for sin rolle som Joanna, den søte jenta med den kraftfulle stemmen som nailer Mariah Careys "All I Want For Christmas" på skoleavslutningen.

I årene som har fulgt har Olson fortsatt med å gjøre stemmen til sitt levebrød, og som stemmeskuespiller har hun lånt stemmen sin til blant annet Vanessa Doofenshmirtz i Phineas og Ferb og Marceline i Adventure Time.

Innsjøen var 30 cm dyp

Et av de fineste kjærlighets-subplottene i filmen er romansen som utvikler seg mellom Colin Firths karakter Jamie, og Lúcia Moniz' karakter Aurelia. Han er en engelsk forfatter, og hun er en portugisisk hushjelp. Han snakker ikke portugisisk og hun snakker ikke engelsk, men kjærligheten er jo som kjent ...stum.

Første gangen de to virkelig bryter isen språkbarrieren har skapt mellom dem, er når Jamies utkast til hans nye bok blir tatt av vinden og blåst ut mot en stor dam/liten innsjø i hagen.

Panisk hopper de begge ut i dammen, hvor de kaver, plasker og svømmer rundt i det påståtte iskalde vannet i et fåfengt forsøk på å redde papiret fra å bli vått. I virkeligheten var vannet under en halv meter dypt, og de to kunne fint ha spasert ut, uten så mye om og men.

Men det ville kanskje ikke blitt en fullt så ikonisk scene.

Keira Knightley og Thomas Brodie-Sangster var begge tenåringer da de spilte inn filmen

I filmen spiller Thomas Brodie-Sangster den skjønne og deppa trommespillende lille gutten Sam, som nylig har mistet moren sin. Brodie-Sangster hadde og har nok et klassisk tilfelle av babyfjes, og i dag ser 31-åringen ut som han knapt har fylt 20.

Da filmen kom ut var han allerede blitt 13 år gammel, noe som i hvertfall kom som en overraskelse på meg.

For å sette det hele enda mer i alder-som-ikke-helt-matcher-fjeset-kontekst var Keira Knightly bare 18 år gammel i 2003, selv om jo hun i det minste ser gammel nok ut til at det ikke er litt creepy at hun i filmen gifter seg med en 26 år gammel Chiwetel Ejiofor.

Det er altså bare 5 år som skiller Brodie-Sangster og Knightly. Sprøtt!

Regissør Richard Curtis kalte Colin Firths karakter Jamie for å kødde med broren sin

Som kjent spilte Colin Firth en forfatter ved navn Jamie i Love Actually, men nettopp navnet Jamie er ingen tilfeldighet. Regissør Richard Curtis' bror heter nemlig også Jamie.

I scenen der karakteren Jamie ankommer familieselskapet, før han i døråpningen innser at han burde være hos Aurelia og erklære sin kjærlighet, blir niesene hans så skuffet over hans plutselige åpenbaring at de utbryter "i hate uncle Jamie".

Dermed fikk regissøren "lurt" inn et tidløst sitat i en ikonisk film han og alle andre med en bror ved navn Jamie kan terge broren sin med i alle fremtidige juleselskap. Touché.

Ordet "actually" blir ytret 23 ganger i filmen

Ja, overskriften sier i grunn det meste her. Om det hadde vært 23 dager i advent hadde man kanskje kunnet tillagt det en slags underliggende mening, men det er det jo som kjent ikke. Ordet "Love" virker det ikke som noen på internett har tatt seg bryet med å telle, og "Love Actually" ytres én gang i løpet av filmen: I Hugh Grants åpningsmonolog, når han sier

"If you look for it, I've got a sneaky feeling you'll find that love actually is all around."

Så vet du det!

Filmen skulle ha flere kjærlighetshistorier

Noe av det som gjør Love Actually unik er hvordan alle de forskjellige paralelle kjærlighetshistoriene foregår i løpet av en avgrenset tidsperiode med et tydelig tema, samtidig som de er sammenknyttet på en eller annen måte. Faktisk var to av historiene i utgangspunktet tiltenkt å være handlingen i to separate filmer, før regissør Richard Curtis fikk det for seg at han skulle kombinere dem til én film. Og så ballet det litt på seg.

I den ferdige filmen vevde han totalt 10 kjærlighetshistorier sammen, men etter sigende bestod filmen orginalt av 14.

To av historiene skal også ha blitt filmet før de ble kuttet fra filmen. Den ene skal ha handlet om et afrikansk par som hjalp hverandre gjennom en hungersnød, og den andre skal ha handlet om en streng rektor som pleiet sin lesbiske partner gjennom et sykdomsforløp.

Kanskje like greit at det ble kuttet til fordel for den filmen vi kjenner og elsker i dag?