Paris, Texas
Anmeldelser
Loading...
En dresskledd mann vandrer standhaftig gjennom et enormt og karrig fjellandskap i Texas. Tonene fra Ry Cooders slidegitar forteller at han bærer på en sorg. Når mannen blir funnet sterkt forkommen, har han ingen eiendeler eller papirer som kan identifisere ham og han virker ute av stand til å kommunisere. Kun et visittkort med et telefonnummer knytter ham til omverdenen. Telefonnummeret viser seg å tilhøre mannens bror, som blir svært overrasket over å høre at Travis, som har vært savnet i fire år, fortsatt er i live.
Travis’ manglende evne til å kommunisere viser seg å skyldes mer enn bare utmattelse. Når broren Walter tar ham med seg tilbake til Los Angeles, blir familien, til og med hans egen sønn, kun møtt med et nikk, og ingen ord. Travis trenger tid på å finne tilbake til seg selv og komme i kontakt med omverdenen. Et dypt og tragisk kjærlighetsforhold har etterlatt ham i en tilstand av ekstrem likegyldighet. Men etter hvert, godt hjulpet av familien rundt ham, vekkes han til live igjen. Travis forstår at han er nødt til konfrontere traumet som lammet ham og tar med seg sønnen Hunter ut på en reise, på jakt etter Hunters mor og Travis’ tidligere kone.
I Paris, Texas finner vi mange av temaene Wim Wenders’ har beskjeftiget seg med opp gjennom karrieren: Lengsel, minner, fremmedgjorthet og isolasjon, men også reisen (som både er konkret og metaforisk) og kjærlighetens overskridende kraft. Filmen er også preget av Wenders fascinasjon for Amerika, som forestilling og klisjé, og mesterlig fanget til film av Robby Müller. Dessuten er Harry Dean Stantons skuespill (hans første hovedrolle) suverent, ja uforglemmelig rett og slett.