Showgirls (1995)

Med referanser til musikaler som Gold Diggers of 33 og 42nd Street og nikk til «veien mot stjernene»-konvensjonene, forteller Showgirls om Nomi Malone som haiker til Las Vegas for å bli danser. Hun får først jobb på strippebulen Cheetah, men drømmer om å komme seg videre og bli showgirl på Stardust Casino. Veien til topps er imidlertid veien lukt inn i helvetet.

Sjelden har en film fått så hard medfart som Showgirls. Kritikere vendte seg bort i avsky. Pinlig, overspilt, platt, misogynt og så videre ramset de opp i anmeldelsene sine, og gjorde det dermed klart at enhver som kunne finne noe som helst interessant ved filmen måtte være pervers. Verhoeven vant syv Razzie-priser, og dukket til alles overraskelse opp for å hente dem. Filmen gjorde det også elendig på kino (her hjemme nektet flere kinoer, inkludert Oslo Kinematografer, å sette den opp), og markedsavdelingen i USA omdefinerte raskt produktet. Snart fikk filmen et nytt (og innbringende) liv på video – innenfor hjemmets fire vegger kunne man trygt nyte dens ikke-kvaliteter.

Men vent litt. Etter flere år som latterliggjort, fikk filmen nytt liv som camp-opplevelse nummer én. Og så begynte flere å stille seg spørsmålet om man kanskje hadde avvist filmen på feil grunnlag. Hadde man oversett filmens satiriske elementer? Var den egentlig en snedig kritikk av underholdningsbransjen? Jacques Rivette kalte filmen en de beste 90-tallsfilmene: «En film om å overleve i en verden befolket av drittsekker.» Selv vendte Verhoeven den aldri ryggen.

I dag er filmen på ingen måte fullstendig rehabilitert, men flere tar til orde for at filmen ble misforstått. I Mia Hansen-Løves film Eden tvinger Arnaud vennene sine til å se filmen, for tredje gang, mens han forklarer at kunstigheten i filmen, deriblant Elisabeths Berkleys spillestil, var intendert slik: «Verhoeven understreker det monstrøse. Han kritiserer den amerikanske vulgariteten.»

Gikk det galt med Showgirls fordi Verhoeven i et tilfelle av hybris faktisk angrep Hollywood? Gikk det galt fordi filmen leker med sjangerforventninger, kritiserer dem og ikke minst, knuser dem? Nå kan du vurdere det selv.