Den fremmede
Anmeldelser fra publikum
Laster...
Intensiteten griper fra første scene når François Ozon adapterer Albert Camus’ kjente roman med samme navn. Handlingen utspiller seg i Algerie i 1938. Den gåtefulle Meursault har nettopp mistet mora si, men han er tilsynelatende lite preget av sorg. Han lar hverdagen drives videre av tilfeldigheter. Når naboen Raymond havner i vansker, ledes Meursalt mot en skjebnesvanger konfrontasjon på ei strand. Livet hans skal aldri mer bli det samme.
"Gjennom asketisk svart-hvitt-fotografi og en bemerkelsesverdig kontrollert regi skaper Ozon en moderne klassiker som både føles tidløs og urovekkende aktuell.
Fatima Al Qadiris suggerende musikk understreker denne følelsen av voksende uro. Sammen med Manu Dacosses hypnotiske svart-hvitt-foto skaper lyd- og bildesiden en film som føles både klassisk og merkelig moderne. «Den fremmede» er kjølig, minimalistisk og dypt forstyrrende – men også blendende vakker.
Ozon har skapt en film som både hedrer Camus’ filosofi og gir den ny kraft tilpasset vår tid. Resultatet er en av årets mest tankevekkende og visuelt slående filmer. François Ozons «Den fremmede» er en sjelden litterær adaptasjon som ikke bare gjengir originalverket, men utvider det. Med hypnotisk svart-hvitt-estetikk, filosofisk tyngde og en enestående Benjamin Voisin i hovedrollen blir dette et eksistensielt drama som sitter igjen lenge etter rulleteksten."
CINEMA(6)
----
"Filmen makter ... både å dyrke romanens egenart og å gi den en både forsiktig og tankevekkende oppdatering. De vakre bildene står ikke i veien for at Den
fremmede kjennes ekte og sann. Og i likhet med sin kjederøykende hovedperson forstiller filmen seg aldri. Filmens Mersault er kanskje vakker, men han er ikke noe forbilde – han viser snarere et vrengebilde av storsamfunnets fastlåste oppfatninger av rett og galt: At det er en større forbrytelse å være en fremmed enn en morder.
Ozons filmatisering legger dermed opp til refleksjoner, samtaler og diskusjoner: Er samfunnet og omgivelsenes krav til hva det vil si å være et fullverdig menneske like trange i dag som i 1942?"
Vårt Land
----
Ozon bygger handlingen med kjølig presisjon, der små øyeblikk gradvis leder mot et uunngåelig brudd. Filmen er utsøkt fotografert i svarthvitt, der det sterke sollyset virker både blendende og truende. Med et uttrykksløst ansikt maler Benjamin Voisin et overbevisende og nøkternt portrett av en mann som ikke passer inn.
Resultatet er en fascinerende og utfordrende film, som holder seg tett til den eksistensielle kraften i Camus’ roman. Samtidig gir Ozon historien tydeligere politiske og menneskelige lag, noe som gjør Meursalts gåtefulle natur enda mer slående.
