Tampopo

Hvordan lage perfekte nudler? Rundt dette spørsmålet spinner handlingens hovedtråd i Tampopo. Denne kritikerroste japanske filmen er en komedie med mat i sentrum. Den handler blant annet om mattradisjoner, mat og erotikk og matkunstnerens streben etter perfeksjonisme. Filmen er bygget opp som en slags episodefortelling der vi blir kjent med flere mennesker og deres - noe spesielle - forhold til mat. Hovedfortellingen dreier seg imidlertid om Tampopo. Hun er en middelaldrende enke som driver en liten restaurant hvor hovedretten er nudelsuppe, den typiske japanske fast food.

Tampopo er dessverre en nokså middlemådig kokk, og sliter hardt for å få restauranten til å gå rundt. Når trailersjåføren Goro kommer inn i bildet med gode råd, følger hun dem villig. Han overbeviser henne om at hun må gå inn for å mestre tillagingen av nudelsuppe til fullkommenhet, bli en mester i nudler. Dette viser seg å være en særdeles krevende kunst som fører Tampopo opp i mange forunderlige og komiske situasjoner, og hun møter selsomme personer somhver på sin måte hjelper henne et stykke på vei. Tampopos fremgangsmåte i tilberedningen av suppen får et rituelt, opphøyd preg etter hvert som hun avslører hemmelighetene bak perfekte nudler. Denne høytidelige - nærmest religiøse - prosessen blir stående i komisk kontrast til den trivielle maten Tampopo lager.

I tillegg til beretningen om Tampopo, rommer filmen andre selvstendige bi-historier som flettes inn som fiffige sidesprang underveis. Kombinasjonen mat/erotikk er en viktig ingrediens, og på dette området står særlig en gangster og hans hvitkledte venninne sentralt. Vi møter paret i ulike situasjoner der de på oppfinnsomme og underholdende måter kombinerer nytelsen av gourmet-mat og sex. At mat ikke bare dreier seg om hva du spiser, men også om hvordan du spiser den, sitter spikret etter å ha sett Tampopo.

Juzo Itamis kulinariske komedie belyser ulike aspekter ved mat og kokekunst på en fornøyelig måte. Den rommer også en god porsjon japansk livsfilosofi. Selv om Tampopo i aller høyeste grad er en japansk film, burde ikke kulturforskjeller gjøre filmen vanskelig tilgjengelig. Itami benytter og parodierer i stor grad en amerikansk fortellermåte. Med vestlige briller oppleves filmen likevel først og fremst som spennende erotisk, vittig og appetittvekkende!



Japansk matkultur og hva som skal til for å kunne servere de beste nudlene. Historien om Tampopo som ønsker å servere det beste i sin enkle restaurant. Med gode hjelpere blir hun områdets beste nudelkokke.
(Filmtilsynet)
---


På slutten av åttitallet var det ikke ofte (nesten aldri) at moderne japansk film dukket opp på norske kinoer. Overraskelsen var derfor stor da regissør Itami Juzos film Tampopo ble vist i Oslo. Det er en komedie, men filmen har mange sidehistorier hvor mat og erotikk har en stor betydning. Samtidig er den et satirisk blikk på den vestlige innflytelsen i det moderne, japanske samfunnet.

Foto og fortellerformen var meget avansert for sin tid. Blant annet gjennom overgangen mellom de forskjellige historiene som filmen inneholdt, og at skuespillerne henvendte seg direkte til publikum. Jeg er helt overbevist at gjensynet blir spennende, og at filmen har like stor kvalitet i dag.

Valgt av Philip Øgaard
Film fra Sør 2007