Sykkeltyvene
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Vi er i Roma rett etter krigen. Nøden og armoden, kampen for tilværelsen og viktigheten av å ha en jobb preger folk og samfunn. Familiefaren får til slutt jobb som plakatklistrer, og sykkelen blir hans og familiens viktigste verktøy. Forsørgerens desperasjon og fortvilelse når sykkelen blir stjålet er utvilsomt en av filmhistoriens sterkeste sekvenser. Alle som har sett i en filmhistoriebok kjenner plottet. Det flotteste med filmen er at den har tålt tidens tann svært godt. Den er ikke en viktig film i filmhistorien fordi den var en viktig film innenfor neorealismen i 1948, men fordi det fortsatt er en god film...
Sykkeltyvene er en av de store italienske klassikerne, og selve nøkkelfilmen innen neorealismen. Etterkrigstidas Italia, rammet av fattigdom og arbeidsledighet, rommet mange tragiske enkeltskjebner, og det var disse de italienske neorealistene ønsket å gripe tak i. Ut fra en enkel, men ytterst veldreid historie, skapte Vittorio de Sica med Sykkeltyvene en film med et klart samfunnskritisk innhold, men likevel er det den varme og rørende skildringen av far og sønn filmen har blitt husket for. Filmen følger den arbeidsløse Antonio, som får jobb som plakatklistrer. Men allerede den første dagen på jobb blir sykkelen hans, som han er avhengig av, stjålet. Hos politiet får han ingen hjelp, så han tar med seg sønnen sin, Bruno, og prøver å finne tyven.
De italienske neorealistene ønsket å ?ta virkeligheten på fersk gjerning,? noe som skulle tilsi en nærmest dokumentarisk tilnærming til filmen. Sykkeltyvene er, til tross for den karakteristiske bruken av amatørskuespillere og autentiske opptakssteder, en fiksjonsfilm med en klar dramaturgi og klassisk stiliserende fotografi og musikkbruk. Derfor er det en vakker, og trist, film, med en reell følelse av autensitet og usminkethet.
Cinemateket
"The ultimate expression of neorealism." (Andre Bazin)