Only Lovers Left Alive
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
En ny Jim Jarmusch-film er alltid en begivenhet og fortsatt, etter mer enn 30 år som regissør, er han i stand til å overraske. Hvem ville trodd at hans nyeste film skulle være en vampyrfilm? Men hvorfor ikke? Han har definitivt jobbet innenfor etablerte genrer før, som western og krim, for så å vri filmen ut av konvensjonenes klamme klør og lande noe som er helt hans eget.
En ny Jim Jarmusch-film er alltid en begivenhet og fortsatt, etter mer enn 30 år som regissør, er han i stand til å overraske. Hvem ville trodd at hans nyeste film skulle være en vampyrfilm? Men hvorfor ikke? Han har definitivt jobbet innenfor etablerte genrer før, som western og krim, for så å vri filmen ut av konvensjonenes klamme klør og lande noe som er helt hans eget.
Så også med Only Lovers Left Alive. Vampyrfilmen har potensiale til å dvele ved store og essensielle spørsmål omkring den menneskelige eksistens, og ved å ha hovedpersoner som er 3000 år gamle, kan man definitivt reflektere over historiens gang, og hva som rører seg i menneskesinnets innerste gjemmer.
Det er altså ikke noen vanlig horrorfilm Jarmusch har vært interessert i å lage, selv om han erklærer sin fasinasjon for vampyrgenrens mange store klassikere. To fortapte sjeler møtes igjen etter lang tids adskillelse - symbolsk nok med navnene Adam og Eva. Blodtørstige er de nok, men som i alle Jarmusch-filmer er det outsiderens desperate jakt på et felleskap - på sin plass i verden, som er hovedtema. Det visuelle er alltid lekkert hos Jarmusch, men denne gang har han virkelig overgått seg selv. Foto, design, fargepalett og utsnitt er alle helt utsøkte og gir troverdighet til en historie om to eldgamle, sofistikerte sjeler.