The Trip

Premisset er enkelt: Steve (til forveksling lik Steve Coogan) har blitt bedt om å gjøre en turné i Lake District for The Observer. Besøkene ved noen av Storbritannias beste spisesteder, der Steve skal få meske seg med den ene gourmetretten etter den andre, skal resultere i en lengre artikkel. Steve trives ikke i eget selskap og kan heller ikke ta med seg sin unge, vakre venninne, ettersom de egentlig ikke er sammen lenger og hun dessuten befinner seg i USA. Han lokker derfor noe motvillig sin venn Rob (til forveksling lik Rob Brydon) til å bli med.
Steve, den selvbevisste og selvopptatte kjendisen og damefuten, og Rob, den vennlige waliseren med en sykelig trang til å gjøre imitasjoner, pakker sekkene og kjører av gårde. Maten (og hele oppdraget for så vidt) blir raskt sekundært. Innimellom litt sightseeing og spising, bedriver de tiden med å snakke, samtaler som går raskt fra lett filosofering og nærlesninger av ABBAs tekster, via kniving om hvem som vet mest eller best, til imitasjonskonkurranser og spydige fornærmelser.
Dersom du har sett Coogan og Brydon i aksjon i andre Winterbottom-filmer som 24 Hour Party People og Den nakne sannheten om Tristram Shandy, gentleman, vet du noenlunde hva du kan forvente deg, bare at her kommer det i en høykonsentrert form. En slags kulinarisk reise-mockumentar, eller en bitter-komisk refleksjon om underholdningsbransjen og vennskap, der grensene mellom sannhet og løgn er uklare, og dessuten evig skiftende.